Informasjon for pasienter

Pasientene er våre viktigste samarbeidspartnere, og vi gjør vårt beste for å finne egenskaper ved sarkomene som kan utnyttes i fremtidig behandling, samtidig som pasientenes personvern er ivaretatt og mataeriale og sykdomsopplysninger blir utnyttet best mulig. Omtrent 99% av pasientene samtykker til å delta i forskningen vår, selv om de godt vet at det neppe vil hjelpe dem selv, menkanskje komme til nytte for fremtidige pasienter. Det setter vi veldig pris på!

Disse sidene er under etablering etter at mine sider ved radiumhospitalet forsvant da jeg flyttet til Bergen, så de er ennå litt tynne, men jeg tar et skippertak i ny og ne. Foreløpig kan dere her lese artikkelen som stod i A-Magasinet da vi startet, og pasientinformasjonen med samtykkeerklæring. Jeg har laget en epostliste for prosjektdeltagere og andre interesserte som dere kan melde dere på ved å sende epost til sarkomforskning<krøll>dnr.uio.no. Jeg er ikke så flink som jeg ønsker med å sende informasjon der heller, men prøver å holde den litt aktiv.

Vi har også skrevet om prosjektet i nyhetsbrevet til pasientforeningen, der dere bør være med.

Det hender vi finner egenskaper ved pasienter eller deres sykdom som vi mener det er viktig for dem eller behandlende lege å kjenne til, og arbeider med å innføre rutiner i sykehusene for når og hvordan dette skal skje. I samtykket kan pasientene reservere seg mot dette, men de fleste ønsker tilbakemelding. Dessverre er lovreglene for genomanalyser svært uklare, og innen forvaltningen har det blitt valgt tolkninger som vi mener både er uheldige for pasienter og forskning, og heller ikke hjemlet i bioteknologiloven. Det kan derfor være tilfeller der vi ikke følger disse retningslinjene, men det er da fordi vi mener de ikke er gyldige og at de som sagt står i veien for gode hensikter. Foreløpig er vi ikke stoppet, selv om vi er svært åpne om dette. Tre sentrale punkter nevnes her:

  1. Nasjonal etisk kommité for medisin (NEM) mener all genomsekvensering er regulert av bioteknologiloven. (se også deres brev til HOD og min kommentar til dette)Dette er etter mitt syn åpenbart feil, lovens virkeområde er ikke ment å omfatte forskning som ikke påvirker behandling eller melder genetiske (arvelige) opplysninger tilbake til pasienten eller dennes familie. Dette er presisert i et brev fra helsedepartementet til helsedirektoratet, og i vårt prosjekt oppfatter vi at det betyr at kun den konkrete situasjonen der vi finner noe som meldes tilbake til en enklet pasient vil denne lovens bestemmelser gjelde. Dette er viktig fordi loven har en rekke kompliserte krav som vil hindre vår forskning, blant annet vil den i praksis forby forskning på barn. Jeg har oppfordret HOD til å presisere tolkningen i loven, da dette ellers er til hinder for pasientenes beste.
  2. Personvernombudet ved Oslo universitetssykehus hevder at alle opplysninger om pasienter eller deres prøver som det er mulig å identifisere hvem kommer fra er å betrakte som følsomme helseopplysninger, og at disse derfor må lagres spesielt beskyttet på sykehusets tjenermaskiner. Våre prosjekter drives naturlig nok utenfor sykehusnettet, både fordi det bør ikke være brukere der som ikke trenger det, nettopp for å ha best sikkerhet for de store mngdene direkte personidenitfiserbare data i helsetjenesten, og fordi forskerne trenger funksjonalitet som ikke tillates i pasientbehandlingen. Vi har et eget nett for forskning, også med god sikkerhet, men med regler tilpasset våre behov, blant annet en større tilgang til nødvendige data utenfor institusjonen. Der er alle pasientopplysninger avidentifisert ved at navn, adresser, fødselsdato etc er fjernet, og hvert individ gjenkjennes ved en kode. Ved å gå til behandlende leger på sykehuset kan vi identifisere pasienten hvis vi feks. trenger å melde tilbake, men ellers tregner vi ikke dette, siden vi har tilgang til sykdomsopplysninger ved hjelp av koden. Denne koden benyttes så i alle forsøk og analyser slik at vi vet hvilke data som kommer fra hvilken pasient, slik må det selvsagt være. Hvis alle lisetr og resultater med slike koder må “låses inne” kan vi ikke gjøre jobben vår. Det meningsløse ved en så streng praksis blir åpnelyst hvis man fører dette videre, – i alle våre publikasjoner vil jo de enkelte prøvene være indirekt identifiserbare gjennom ulike løpenumre som vi selvsgat som beskrevet har muligheten til å finne ut hvem kom fra. Forskningsetisk ville det være helt uaktuelt å på et eller annet trinn fjerne all identifikasjoin, da kan jo ikke dataene etterprøves.
  3. I det store Kreftgenomikkprosjektet har vi laget en anonym database over alle arvelige varianter i de omtrent 1000 pasientene og lagt denne ut offentlig på 1000genomes.no. En slik database er etterlyst av forskere og leger, fordi vi ikke vet nok om hva som er normal variasjon i Norge, noe som er viktig når man finner en variant som ikke er vanlig i de internasjonale databasene. Nå mener Helsedirektoratet at varianter som finnes 5 eller færre ganger i databasen ikke er anonyme, selv om dee må antas å finnes i flere titalls tusen nordmenn. Dette ressonnementet er jo åpenbart feil, slik jeg begrunner mer på nettsiden til databasen.

Comments are closed.